fattig vs rik

Da Gaustad asyl ble åpnet i 1855, hadde det plass til 300 pasienter. Sykeavdelingene var skilt etter kjønn, sykdommens art og sosial klasse. Det var en viktig del av asylenes ideologi at de ulike kategoriene syke skulle holdes fra hverandre.

- avdeling  ”for de Rolige og Anstændige samt for Reconvalescenterne”
- avdeling  ”for de Patienter, som ved bestandig Urolighet, abnorme Tilbøieligheder eller eiendommelige Vaner ere uskikkede til Samliv og besværlige for Andre” 
- avdeling “for de larmende, voldsomme, trodsige og farlige Syge”
- avdeling “for de i Urenlighed og Utugt nedsunkne Syge”

“Førsteklassespasientene” betalte selv for oppholdet på asylet. De fikk en bedre standard på kost og innkvartering enn “andreklassespasientene”, som ble behandlet på det offentliges regning.

Når Lier åpnet sine dører i 1926, burde vi vel tro at et slikt klasseskillet var delvis utrangert, men de ble selvfølgelig plassert etter sykdom og kjønn.  Og man kan vel bare anta at det fortsatt var forskjellsbehandling for fattig og rik!?

Nåværende bygg A – hadde den beryktede betegnelsen D.   
D-M og D-K ,  D-mann og D-kvinne.  Her ser det også ut til at det er flest isolatrom…  En hel korridor full av dem, så det var nok den tyngste avdelingen. Jerndørene ligger stablet i kjeller’n….

.. tryggheten ved å sove i en seng ..

På det meste har det vært plass til over 600 pasienter på Lier.
En måte å få ro i avdelingene på var å teste ut “sovekur”/kunstig søvn - andre lå, iflg. “23-salen” natt og dag med reimer….

Sakset fra NRK’s arkiv
- Behandlingen ble iverksatt i 1928 og ble praktisert i flere år fremover. Pasientene fikk et sterktvirkende narkotisk stoff som gjorde at de falt i søvn. De ble holdt sovende i en 10-12 dager, kanskje lenger. Hver dag ble de vekket for å bli tilført flytende føde, før de ble gitt en ny sprøyte som gjorde at de igjen falt i dyp søvn, forteller Haave.

Det var stort sett kvinner som ble underlagt behandlingen. Flere var psykotiske og schizofrene, men ble lagt i søvn fordi de fremstod som støyende og urolige, og behandlingen ble tvunget på pasientene.
- Sju kvinner av 42 har dødd av denne behandlingen, og det kan ha vært flere. Komplikasjonene var alvorlige, og flere av dem dødbringende, forteller forfatteren.
- De hadde å finne seg i behandlingen de ble utsatt for. Det forekom ofte at pasientene protesterte og var redde. Avdelingene var ofte preget av mye angst, for de visste at de kunne bli utsatt for en risikabel behandling. Pasientprotester førte aldri fram, sier Haave.

Sovekuren lammet svelg og blære, ga høy feber og lungebetennelse. Legen visste at behandlingstiltakene var risikable, invalidiserende og for noen dødelige.
- En grunn til at de fortsatte behandlingen var at asylet hadde langt flere pasienter enn antall senger. Hverdagene kunne ofte være svært kaotiske og det var mye konflikter. Det ble viktig for legene å skape mest mulig ro på avdelingene slik at driften kunne gå lettest mulig, sier forfatteren.

 

Jeg vet jeg har hatt nesten samme bildene ute i tidligere innlegg…. men dette er en annen vinkel….

gal i gamledager

Uddrag af en Beretning om Sindssygeforholdene i det flekkefjordske Lægedistrikt, af Distriktslæge J. A. Kraft.

Forinden Sindssygeloven af 17de August 1848 traadte i Kraft, var den sædvanlige Forsørgelse af fattige Sindssyge Omgangslægd (…) Som Exempler paa, hvorvidt denne dreves, og hvor lidet man endog tænkte sig nogen anden Forsørgelsesmaade, vil jeg kun anføre, at forinden min Ankomst til Distriktet havde et gammelt sindssvagt Fruentimmer af Næs Sogn, contract, paralytiskt og uden Brug af Hænder og Fødder i en lang Række af Aar i den nærmeste Omegn af Flekkefjord været slæbt om fra Gaard til Gaard i en Kurv baaren paa Ryggen, og at hun en Vinterdag døde i Kurven paa Veien mellem Gaarden Dybvig og Loge, og at en voldsom Sindssyg af Gylands Sogn, som nu forsørges af Amtet, førtes fra Gaard til Gaard bunden til en Stige, baaren og escorteret af 8 til 12 Mand. Denne Sindssyge forpleies endnu af Amtet. Ingen Forsørgelsesmaade har for den Sindssyge været uheldigere end Lægd og mangen, som enten ved at indlægges paa et Asyl eller endog blot ved under gunstige Forholde at udsættes til fast Forsørgelse, rimeligvis vilde have gjenvundet Fornuftens Brug, er ved hin Forsørgelsesmaade tilsidst ble ven uhelbredelig”

I 1848 kom den første sinnssykeloven i Norge.  Da ble de sinnssyke en egen juridisk kategori, og var ikke lenger integrert i den generelle fattigpleien. Dette gjaldt allikevel bare de personene som trengte særskilt tilsyn eller bevoktning. Loven krevde at asylene skulle være fullstendig atskilt fra fengsler og tukthus, at de skulle ha en fri og sunn beliggenhet og at de syke skulle sikres sysselsetting og bevegelse utendørs.

Ved opprettelsen av Gaustad asyl ble kategorien «rolige og anstendige syke og rekonvalesenter» delt i to grupper: A-pasienter av den dannede klasse og B-pasienter av almueklassen. Man antok at det ville være uheldig for de økonomisk bedrestilte om omgivelsene skilte seg for mye fra det de var vant til. I den tidlige fasen var betaling fra privatforpleide en av de viktigste inntekstkildene for asylene.

 

Diverse badefasiliteter

Dette er et “langbad” – her kunne de sitte i lang tid, ser den kjekke lille plassen for bakparten?  Var de ekstra brysomme ble det lagt over en duk så bare hodet stakk opp.

“Pasientene ble plassert i en stor badestamp fylt med vann som skulle holde 34 – 36 °C. For at vannet skulle holde på temperaturen, og for at pasienten ikke skulle slå om seg og søle ut vannet, kunne badet dekkes med et tett overtrekk av seilduk, slik at bare hodet stakk opp. Og badet kunne vare lenge, fra noen få timer til et døgn eller kanskje mer. Angivelsene er upresise her. Metoden ble brukt for de urolige og alvorlig syke. Den skulle ikke anvendes ved lettere depresjoner eller angst, for slike tilstander kunne bli forverret”

Badekar med heisanordning og desinfeksjon – hydraterapi? Neppe….. De er monsterstore, og man kan bli litt skeptisk når en ser det maskineriet på bakveggen!

Sakset fra tips-info.com og ssb.no

.. på et bortgjemt loft ..

på vår 3 tur til Lier, utstyrt med lommelykter – gikk vi omsider inn på et loft.  Det var et sjokk!  Her fant vi helt opplagt “pasientgarderober”.  Rekke på rekke med tre-skap, navnene skrevet med kulepenn eller blyant, og etterhvert som skapene var byttet ut, ble navnene streket over og erstattet med et nytt.  Etter noen navn, stod også hvilken avdelingen stakkarene var på.  Menn og kvinner.
Flere av navnene sitter igjen på netthinna.  Personvernet tatt vare på når huset ble forlatt?  Neppe…

Vinterklær, tøfler, damesko, herresko, sixpence’r, garn, bager, ryggsekker og kofferter lå strødd.  Og en lukt som beit i nesa.   Det de hadde med seg ble nok stuet bort på disse loftene, i disse skapene, og siden så de det aldri igjen.

Et ytterst ubehagelig sted.  Alle bildene fra tomme rom, korridorer, senger kan gi et surrealistisk inntrykk.  Disse skapene fikk menneskene tilbake og inn i historien.

“23-salen” av Ingvar Ambjørnsen

nå har jeg mottatt og lest boka.  Den var engasjerende lettlest – imponerende debutroman, må jeg si! 
Guttungen har lyst til å lese den, så går den videre til tantungen.

Ambjørnsen jobbet på Lier en tid på -70 tallet, og skriver om Andreas - og hans opplevelser med datidens psykiatri, som pleier.  Ille lesestoff, og jeg er ikke i tvil om sannhetsgehalten i boka.
Kjente meg igjen, til de grader – først og fremst på området,  og i tillegg til uling og skrik som vi hørte fra avdelingene når vi gikk forbi!  Damtjern og Drammen/Cutty.  Uten tvil – han var der.
Kjente meg også igjen etter å ha vandret der nå i disse timene med fotoapparatet.

Jeg sendte mail til han, og har fått svar – han vil rive hele dritten av hensyn til pårørende og eventuelle pasienter som er i live.  Jeg forstår han i aller høyeste grad.  Han var heller ikke spesielt sikker på om han hadde noe lyst til å se på bildene jeg har lagt ut i bloggen.  Lier Sykehus – anno 2009.  Og nå vet jeg hvor D-mann var, både i mail og spesielt etter å ha lest boka, det er bygget som idag har fått bokstaven A…… på veien videre til “kapellet”.

Lier Asyl var et samfunn i samfunnet, det var hovedtanken bak disse institusjonene .Ved å lese boka forstår jeg jo hvorfor det var så utrolig mye GÆRNINGER en gang i tiden, for mange som nå sitter stua bort på ett eller annet gamlehjem som senil demente, kunne i verste fall bli tvangsflytta til Lier i sin tid, og andre instanser av samme greie, og det manglet jo ikke av dem!

Jeg har forresten ikke fått noe mindre lyst til å bringe asylets historie fram i lyset igjen.  Der er Ingvar og jeg totalt uenige    Jeg er fortsatt av den formening at det ikke bør glemmes, selvom jeg i menneskehetens navn vil tro at det ALDRI vil skje igjen……..  og hvorfor skal vi ikke glemme Auswitch – men glemme det som foregikk på sånne steder?

Vi fant det gamle nedlagte tannlegekontoret….

Et gammelt røngtenapparat -

Oppbevaringsplass for pulvermaling

.. her har tida stått stille i snart 30år ..

Jeg har lyst til å grave mere i historien bak Lier Asylet.  Denne ”dokumentasjonen” er vel en begynnelse!  

En papirpose som ikke lenger er  ”politisk korrekt” – som Thorbjørn Egner’s hottentottviser…..

Bakgård

Kapellet/bårehuset – et unnselig lite bygg,   det skulle vært fint å få kommet inn og sett….. 

mer Lier ..sakset fra lokalavisa forrige dagen –

JAAAA!!
La oss inderlig håpe det, og at de prøver å ta vare på alt utstyret før det er fullstendig herpesert, eller ruster bort. Men det hjelper NULL og NIX med vedtak om verning, før de sperrer for vandalisme. Selvom det kanskje også vil sperre meg ute!

Forøvrig – for en amatør, ser det ut som om A er i enda verre forfatning enn B.

Se denne flotte trappa!  

Lier Mentalsykehus – 10 timer og 670 bilder senere….

Jeg føler at jeg nå har fått “dokumentert” det med de bildene jeg har tatt. Ikke mange kroker som er urørt. Unntatt nedlagte bygg F.  Men jeg tror det blir flere bilder fra meg her, føler meg ikke helt ferdig med å VISE FRAM!

Men det har virkelig gjort et usedvanlig sterkt inntrykk på meg - de 3 turene ut til den nedlagte delen av Lier Sykehus. Når jeg gikk i skjørtene på mamma,  og vi vaska her ute – var jeg aldri innom noen av disse stedene. Vasket legekontorene og “festsalen” som ble brukt som kantine.  Jeg observerte jo i mitt unge sinn, og vandrehistoriene herfra var som tatt ut av “twilight zone”.

Først å fremst å prøve å nøste opp i Lier Sykehus’ historie, men også med sorg i hjertet å se all vandalismen som har foregått i de årene disse 3 bygningene har stått tomme. Ikke mye som er urørt, slengt utover gulvet  eller knust – herpesert eller tagget.  Jeg har jo også vandret ulovlig inn de 3 gangene jeg har vært der – tilsammen 10 timer og  670 bilder, men jeg gjør i det minste ikke skade. 

 

Koselig sted å tilbringe vinter’n….
Ved siden av ligger det en delikat dobbelmadrass

……

Dukker kanskje opp noen der igjen, for tross alt – det er vel kaldere ute enn inne.  De har jo prøvd å pynte litt… speil, hyller, t-lys – en masse av dem – blir nok mørkt der inne en høst-/vinternatt!

…. usj …. det var et begredelig bo-hjørnet, sann mine ord!

 
Jeg har prøvd å finne informasjon på nettet, og der er det minimalt med opplysninger om hva som virkelig foregikk der ute.  Ekstremt mye hjemmesnekra pisspreik er det også.  Spesielt alle disse alldeles tåpelige spøkelseshistorier. Og hvis det er sånn – fra Nordisk Psykiatrisk Medlemsblad  at “Referat i pressen af dette hæftes indhold frabedes” og i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening/1958, med  tilføyelse: «Referat i dagspressen forbudt” – sier det seg selv at mye rart er foregått som skal unnlates fra offentligheten. Må vel inn i et bibliotek vil jeg tro, for disse dokumentene må vel finnes?

Selvom dette er en skamplett i norsk psykriatri’s  (jøss for et vanskelig ord!!),PSYKIATRI’S historie så har det skjedd – gjort er gjort, spist er spist!  Av det lille jeg har fått med meg, som jeg ser som seriøs dokumentasjon, vil jeg antyde at det å være “gal i gamledager” var like ille som å være fange under dr. Josef Mengele i Auchwitz o.l.  De var rett og slett  NULL verdt. Den siste lobotomioperasjonen i Norge ble foretatt her “på Lier” i 1974… offisielt!  

Her er en oversikt vi fant i maskinerommet/fyrkjeller’n på søndag, og jeg har vokst opp med at D-M (mann) var verstingavdelingen.   I disse dager er det “admin.bygg” som har fått betegnelsen D, og jeg ble litt i stuss på første turen jeg var der – “javel – da er det vel skremmehistorier fra B-mann jeg har oppvokst med”.  Her er beviset på at D-M fantes. Dette er et skriv fra “Direktøren” med nye benevnelser på gamle poster, fra 1975.

Her ser vi også at 23-salen eksisterer. Ingvar Ambjørnsen skrev sin debutroman som het
“23-salen” fra han var pleier her ute på -70tallet.

Den har jeg nå bestilt…….

Jeg har ingen formening om hvilken av de nedlagte blokkene som nå heter A, B (her var det mest isolatrom) og E het den gangen. Hvem som var hvem liksom. 

Og det skulle jeg gjerne visst.

Isolat…

Doble dører inn til isolatrommene – bolter oppe og nede, og 2 små vinduer å titte inn… nåværende A-M, og B-M “mann” hadde mer enn nok av disse rommene.

inn gjennom “sjå-glaset” for personalet….

.. lier asyl ..

og jeg snakker ikke om transittmottaket for asylsøkere….

Vi fant en rullestol til på søndag – for et monster av et motorisert kjøretøy! Har tintet stolen og noe av trærne i bakgrunnen. Vi skal tilbake allerede i morgen – både niesa og jeg er bekymret for at de PLUTSELIG en dag har funnet penger til å rive alt!

“IT BELONGS IN A MUSEUM” – sier Indiana Jones – og denne her burde da vært tatt vare på!!!

Lokal kreativitet?

Secret window

Jeg er fortsatt på gamle Lier “Sindsykehus”, i blokk E og det er noe med vinduer i slike gamle bygg som fascinerer meg. Dette ser ikke ut som en “lukket avdeling” – tror det må ha vært blokk A for kvinner og B for menn. 

En kan jo lure om det er slik de så verden? “svart hvitt og fine farger”….  tenk å sitte her å se ut, dag ut og dag inn, år etter år – gud bedre. Men utsikten er fin utover Lier, mot Drammen.  Har tatt fram villvinen på utsiden i farger, resten er i sv/hv TINTET dette bildet.  Huset var ikke overgrodd for 50år siden, og det var et stort velholdt parkanlegg over hele sykehustomta.

Av en eller annen grunn så tar slike bilder seg glimrende ut i svart-hvitt.
Denne rullestolen vil jeg tro er strategisk plassert her av andre ivrige/lykkelige hobbyfotografer! Et perfekt motiv blir det jo!

Nå lader jeg batteri, kjøpte blitz for anledningen på fredag (det måtte jeg uansett ha) og ny minnebrikke hvor det er plass til over 600 bilder….

Ungdommer reiser langveisfra for å dra på spøkelsesjakt her på kvelds-/natterstid, de skremmer vel først og fremst vettet av hverandre vil jeg tro.  Men at det har foregått MYE bak disse veggene, og at det finnes “skjebner verre enn døden” er jeg ikke i tvil om!

Jeg må jo også si, at det er ikke LOV til å gå inn i disse husene som er regulert for rivning, men Helse Sør/Øst eller hva de nå kaller seg, har ikke råd til å rive, og ihvertfall ikke råd til å vedlikeholde. Og det står jo tilnærmet lik pip åpent for vandalisme og fotografering!

og jeg er klar for ny tur!   *spennende*, I DAGSLYS, vel og merke!